Kritikerseminariet

Kritikkseminar i Oslo

by Gro Jørstad Nilsen

Det har vært kritikkseminar i Oslo nylig. Jeg hadde desverrre ikke anledning å delta, men har lest rapportene fra svenskene Cecilia Djurberg og Margareta Sörensen og norske (og medlem av FSL) Merete Røssvik Granlund.

Begge de svenske dramakritikerne er opptatt av nettets muligheter for publisering. Jeg får definitivt inntrykk av av svenskene (spesielt Cecilia Djurberg) synes norske kritikere er alt for lite opptatt av nettets muligheter. Forklaringen kan nok være så enkel som at det er forholdsvis enklere å få publisert kritikk i trykte medier her til lands. Vi har enormt mange aviser i forhold til folketallet og jeg tror det generelt sett er lettere å komme til orde i norske aviser enn i svenske.

Sverige har jo tradisjonelt sett vært langt mer hierarkisk enn Norge, noe som kanskje gjenspeiler seg i hvem som får komme til orde i offentligheten. Sånn sett må internett oppleves som en fabelaktig ny mulighet til å bli hørt.

Her er link til Djurbergs innlegg:

http://ceciliadjurberg.wordpress.com/2013/10/14/konferera-med-kritiker/

Her er link til Margareta Sõrensons blogginnlegg:

http://bloggar.expressen.se/scenbloggen/2013/10/kritik-kritik-och-kritik/

I følge Sörenson hadde konferansen iblant en ”akademisk slagside” og ”en viss overvikt av litteraturkritik”. Sammenstillingen mellom akademisk og slagside har jeg aldri hørt før. Men det viser vel at man ikke lenger oppfatter ”akademisk” som synonymt med ”kritisk” -kanskje med rette.

Merete Granlund har et mer avslappet (og kritisk) forhold til de ”akademiske” innslagene på seminaret og har skrevet en interessant bloggpost om mot til å være negativ, det å tørre å være ærlig og stille seg lagelig til for hugg.

Posten fikk meg til å tenke på hva som legetimerer kritikkens eksistens i våre dager, nemlig det å hjelpe folk til å orientere seg i all støyen. Folk har begrense tid til rådighet, og begrepet ”oppmerksomhetsøkonomi” legetimerer nettopp hvorfor negativ kritikk er viktig. Når tid er en knapp ressurs er kritikerens mandat er å hjelpe til med å bruke den på de rette bøkene. Her er link til Meretes blogginnlegg:

http://kritisketilstander.wordpress.com/2013/10/15/mot-til-a-mote-og-meine/

Annonser

Nordisk stipend

by Gro Jørstad Nilsen

Her er link til et finlandssvensk stipend til kritikere som faktisk har en del penger å by på:
http://www.kritikerlaget.no/nor/pages/860-finlandssvensk_kritikarstipend

Bokhandel for en ny tid

by Gro Jørstad Nilsen

I Norge har de største forlagene nærmest delt bokhandlene seg i mellom, de største kjedene (Norli, Ark-Beyer) er eid av de største forlagene. Det er nesten ingen uavhengige bokhandlere igjen her i landet. Som anmelder merker man at bokhandlere har mye makt, for eksempel om høsten når de kjører store kampanjer for enkelte titler, helt uavhengig av hva kritikerne mener om kvaliteten på disse spesielt utvalgte bøkene. Hvem som bestemmer hvilke titler det skal satses på vet man ikke, sannsynligvis er det noen høyt oppe i i ”sentraladminstrasjonen”. Hvilke kriterier de bruker vet man heller ikke, men det virker som salgskampanjene er viet kjente forfattere som er flinke å formulere seg i media. Kvaliteten er som sagt variabel.

I et sånt klima, hvor få og mektige aktører styrer folks lesevaner mer enn man liker å tenke på, har Oslo fått en ny bokhandel der hvilket som helst forlag kan leie hylleplass og selge hvilke titler de vil – helt uten bak-kvinner og menn som pusher enkelte titler. Dette er fremtidens bokhandel i følge eierne, og det gir i hvert et håp om at kritikerne igjen skal påvirke leserne til å kjøpe bøker ut fra kvalitet og ikke promokampanjer. Her er link til omtale av bokhandelen Eldorado:
http://www.minervanett.no/eventyr-mellom-bokhyllene/

Satsing på barn og ungdom

by Gro Jørstad Nilsen

I Norge har vi noe kalt ”Den kulturelle skolesekken” hvor skoler bestiller kunstnere i alle kategorier til å holde forestillinger for elever. Tiltaket er populært, men et spørsmål som har dukket opp er hvordan kvaliteten er på det som blir servert elever i skolene.

Det er enormt mye penger som blir brukt på Den kulturelle skolesekken, og man har etterlyst kvalifisert kritikk av barne og ungdomskultur over lengre tid.

Siden Norge flyter over av melk og honning (forkledd som olje) har Staten bevilget en stor pott penger til et nytt nettsted som nettopp skal ha et kritisk blikk på barne og ungdomskultur. Nettstedet er nettopp lansert og er et samarbeidsprosjekt med en hel mengde organisasjoner til tillegg til kulturdepartementet. Det lover godt, og Jan H. Landros artikkel anbefales på det varmeste.

Her er link til Periskop:
http://www.periskop.no/

Etiske regler for sakprosa

by Gro Jørstad Nilsen

I det siste har vi i Norge diskutert hvorvidt også sakprosabøker bør følge et etisk regelverk slik journalister og aviser gjør med Vær Varsom -Plakaten og Pressens faglige utvalg.

Diskusjonen kommer i kjølvannet av at Marit Christensen, en norsk journalist og forfatter, har hatt nær kontakt med moren til massemorder Anders Behring Breivik, Wenche Behring Breivik, som døde nå i vår. De skulle skrive bok sammen, men moren trakk seg underveis, og nå arbeider advokater for å få stanset utgivelsen.

Argumentet er at det potensielt sett vil stå ting i boken som Wenche Behring Breivik ikke vil ha ut i offentligheten. Marit Christensen nekter å rette seg etter den døde kvinnens siste vilje.

Jeg synes diskusjonen om etisk regelverk for sakprosa er interessant, fordi det får frem hvor ”anarkistisk” en bokskriver kan tillate seg å være til forskjell fra en journalist som må følge klare retningslinjer. De kritiske innvendingene til et slikt regelverk går på innskrenking av ytringsfriheten, naturlig nok. Vi har allerede en domstol som beskytter individet mot æreskrenkelser.

De som er mer positivt innstilt h til et etisk regelverk for sakprosa holder frem at man i våre dager kan døpe om alle slags tvilsomme tekster til å kalle dem ”roman” for å manøvrere seg vekk fra etiske problemstillinger. En Vær Varsom plakat vil gi redaksjoner mer håndfaste rettesnor til å beskytte enkeltindivider før utgivelsene ser dagens lys. Altså at det har rådgivende funksjon for redaktører og konsulenter.

Boken om moren til Anders Behring Breivik er ikke kommet ut ennå, så debatten vil garantert fortsette utover høsten. Her er link til VGs oppslag om saken:

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/22-juli/artikkel.php?artid=10126514